Totalt produktivt vedlikehold
Totalt produktivt vedlikehold[1][2] (TPV,[3] også kjent som total productive maintenance, TPM[4]) er en metodikk som startet som en metode for fysisk aktivaforvaltning som fokuserer på å vedlikeholde og forbedre produksjonsmaskineri for å redusere driftskostnadene til en organisasjon.
Den er laget for å spre ansvar for vedlikehold, drift og maskinytelse, og forbedre lagarbeid og ansattes engasjement innen ledelse.
Hovedmålet med TPV er å øke den samlede utstyrseffektiviteten (overall equipment effectiveness, OEE) til produksjonsutstyr, altså få større produksjonsvolum. Dette antas også å gi bedre moral og jobbtilfredshet blant de ansatte.[5]
Historie
Den klassiske TPV-metoden med 5 prinsipper ble utviklet mellom 1950 og 1970 i Japan av Seiichi Nakajima,[6] og erkjente en ledertankegang hvor forbedringsaktiviteter i frontlinjen er viktig for effektiv drift. I 1971 vant prosessen en pris i Japan. Et av de første selskapene som benyttet rammeverket var Nippondenso, et selskap som laget deler til Toyota.[7]
Senere rundt 1971[trenger referanse] videreutviklet Japan Institute of Plant Maintenance (JIPM) prosessen til 8 TPV-prinsipper som gjelder for et helt selskap (company-wide TPM) ved å ta med tanker fra strømlinjeformet produksjon.
- Fokusert forbedring (kobetsu-kaizen)
- Autonomt vedlikehold (jishu-hozen)
- Planlagt vedlikehold
- Kvalitetsvedlikehold (hinshitsu-hozen)
- Utviklingsledelse
- Utdanning og opplæring
- Administrativt totalt produtivt vedlikehold
- Sikkerhet, helse og miljø
Metode og mål
Målet med TPV er å forbedre utstyrseffektiviteten gjennom å engasjere operatørene av utstyret i forbedringsaktiviteter for små grupper.
Total kvalitetsledelse (TKL) og totalt produktivt vedlikehold (TPV) anses som de to viktigste driftsaktivitetene i et kvalitetsstyringsystem. For at TPV skal være effektivt bør hele organisasjonen fra topp til frontlinjeoperatører delta fullt.
TPV identifiserer og gjør noe med årsakene til forringelse og produksjonstap. Den samlede utstyrseffektiviteten består av tre faktorer:
- Ytelse x Tilgjengelighet x Kvalitet = Utstyrseffektivitet
Hver faktor har to assosierte tap som totalt gir 6 tapsfaktorer:
- Ytelse:
- (1) Kjøring med redusert hastighet
- (2) Små stopp
- Tilgjengelighet:
- (3) Sammenbrudd
- (4) Omstilling
- Kvalitet:
- (5) Oppstartsdefekter
- (6) Løpende defekter
Målet er å identifisere, prioritere og eliminere årsakene. Dette gjøres av selvstyrte team som løser problemene. Å leie inn konsulenter for å innføre en slik kultur er vanlig praksis.
Prinsipper
De åtte prinsippene i TPV for å øke produktiviteten fokuserer for det meste på proaktive og forebyggende teknikker for å forbedre utstyrets pålitelighet:
- Autonomt vedlikehold: Operatører identifiserer årsaker til tap
- Fokusert forbedring: Vitenskapelig tilnærming til problemløsing for å eliminere tap fra fabrikken
- Planlagt vedlikehold: Profesjonelle vedlikeholdsaktiviteter utført av utdannede mekanikere og ingeniører
- Kvalitetsvedlikehold: Vitenskapelig og statistisk tilnærming til å identifisere defekter og eliminere årsakene til dem
- Utstyrsforvaltning: Introduksjon av vitenskapelige konsepter for utstyr og design som eliminerer tap og effektivt legger til rette for feilfri produksjon
- Utdanning og opplæring: Støtte til kontinuerlig forbedring av kunnskapen til alle arbeidere og ledelsen
- Administrativ TPV: Bruk av TPV for å forbedre støtteaktiviteter ved et produksjonsanlegg, inkludert produksjonsplanlegging, materialhåndtering og informasjonsflyt, samt øke moralen til enkeltpersoner og dele ut velfortjente priser til ansatte for å øke moralen
- Helse, miljø og sikkerhet
Forskjell fra total kvalitetsledelse
Total kvalitetsledelse og totalt produktivt vedlikehold brukes av og til om hverandre. Selv om de har mange likheter anses det som to forskjellige tilnærminger. Mens TPV fokuserer på volum og feilfrihet forsøker TKL å øke kvaliteten på varer, tjenester og kundetilfredshet ved å øke bevisstheten rundt kvalitetsproblemer på tvers av organisasjonen.[8]
TKL er basert på fem hjørnesteiner:[9]
- Produktet
- Prosessen som gjør at produktet kan produseres
- Organisasjonen som gir det riktige miljøet som trengs for at prosessen skal fungere
- Ledelsen som veileder organisasjonen
- Forpliktelse til fortreffelighet i hele organisasjonen
Med andre ord fokuserer TKL på kvaliteten på produktet, mens TPV fokuserer på tapene som hindrer utstyret fra å produsere produktene. Ved å forhindre sammenbrudd av utstyr, forbedre kvaliteten på utstyret og ved å standardisere utstyret (som gir mindre variasjon, altså bedre kvalitet) øker kvaliteten på produktene. TKL og TPV kan begge resultere i økt kvalitet, men hvordan de kommer dit er forskjellig. TPV kan sees på som en måte å bidra til å nå målet med TKL.[trenger referanse]
Se også
Referanser
- ^ Ingrid Dahl Åssveen. «Lean Production og sikkerhet i forsvarsindustrien: En teoretisk fortolkende casestudie av en norsk forsvarsbedrift» (PDF). Besøkt 2019. «Totalt Produktivt Vedlikehold er en systematisk prosess for å styrke kvalitet, lønnsomhet, kapasitet og HMS. Det innebærer kontinuerlig vedlikehold på maskiner og utstyr for å sikre produksjonsflyt og effektivitet, samt hindre produksjonsstopp og havari (Johnstad et al., 2012).» Sjekk datoverdier i
|besøksdato=(hjelp) - ^ Helene Mjøs, Julie Øksnes Amland (2019). Analyse og forbedring av Helgeland Betongs produksjon av hulldekker ved bruk av Lean Six Sigma (avhandling). NTNU.
- ^ Jens Utheim Sverdrup, Antoni Johan Winterstø (2017). «Lean metodikk i Modex, Kristiansund - kan man være ubevisst lean?» (PDF).
- ^ «Lean organisering i norsk arbeidsliv: slutten på medvirkning? | Magma».
- ^ . SSRN 2246601
. Manglende eller tom |tittel=(hjelp) - ^ «Seiichi Nakajima - The Principles and Practice of TPM». Arkivert fra originalen 5. juni 2019. Besøkt 9. mars 2016.
- ^ «An Introduction tpm in www.plant-maintenance.com». Besøkt 9. mars 2016.
- ^ Wienclaw, R. Operations & Business Process Management.
- ^ Creech, Bill. Five Pillars of TQM: How to Make Total Quality Management Work for You. E P Dutton.
