Tingen fra en annen verden (1951)

27. april 1951 (1951-04-27) (USA)^[2]
26. november 1951 (1951-11-26) (Norge)

Prod.landUSALengde87 min^[1]SpråkEngelskBak kameraRegi

Christian Nyby
Howard Hawks (ukreditert)

Produsent

Howard Hawks
Edward Lasker

Manusforfatter

Charles Lederer
Howard Hawks (ukreditert)
Ben Hecht (ukreditert)

Basert påWho Goes There?
av John W. CampbellMusikkDimitri TiomkinSjeffotografRussell HarlanKlippRoland GrossForan kameraMedvirkende

Margaret Sheridan
Kenneth Tobey
Douglas Spencer
Robert O. Cornthwaite
James Arness

Annen informasjonTotalomsetning1 950 000 dollar (kinoutleie)^[3]Prod.selskapRKO Radio PicturesEksterne lenkerIMDb

Tingen fra en annen verden (originaltittel: The Thing from Another World eller bare The Thing) er en amerikansk science fiction-grøsser fra 1951, regissert av Christian Nyby og produsert av Winchester Pictures Corporation og RKO Pictures. I hovedrollene spiller Margaret Sheridan, Kenneth Tobey, Douglas Spencer, Robert O. Cornthwaite og James Arness. Filmen handler om en gruppe militære og forskere som finner et romvesen i isen på Nordpolen. Da dette våkner til liv, viser det seg å kunne true hele menneskeheten. Manus er skrevet av Charles Lederer, løst basert på kortromanen Who Goes There?, skrevet av John W. Campbell jr.

Handling

En gruppe militære fra United States Air Force, ledet av kaptein Patrick Hendry, blir sendt til en forskningsstasjon på Nordpolen etter at et uidentifisert flygende objekt har styrtet i nærheten. Journalisten Ned «Scotty» Scott blir med på ferden, i håp om å få eksklusive nyheter. Vel fremme blir Hendry og hans menn oppdatert av lederen for forskningsstasjonen, dr. Arthur Carrington. Sammen reiser de for å undersøke fartøyet i isen. De oppdager at det er stort og sirkelformet, og konkluderer med at det må være utenomjordisk. I et forsøk på å få det ut av isen planter de termittbomber rundt fartøyet, men det ender opp med å bli fullstendig ødelagt i prosessen. Like etterpå finner de imidlertid et stort romvesen fastfosset i isen like ved. De hugger ut en isblokk med den merkelige tingen inni, og tar det med seg tilbake til stasjonen.

Carrington insisterer på at han og forskerne hans må få undersøke tingen. Hendry forbyr dette, inntil han har fått nye instrukser fra sin overordnede. For å forsikre seg at tingen blir bevart slik den er lagrer Hendry den i et iskaldt rom med en soldat som holder vakt til enhver tid. På grunn av den ekstreme kulden får soldaten ha et varmeteppe rundt seg. Ved en tabbe blir dette lagt oppå isblokken, som raskt smelter. Det viser seg at tingen slett ikke var død og den vettskremte soldaten skyter mot den. Tingen rømmer ut i snøen og angriper sledehundene som står utenfor, før den forsvinner avsted. Det viser seg at den drepte to av hundene, men mistet også den ene armen sin i prosessen. Ved nærmere undersøkelser av armen finner forskerne ut at den stammer fra en høyt utviklet plante. De oppdager også at den ser ut til å få energi fra hundeblodet som den er dekket i. Carrington er svært fascinert, men Hendry er bekymret for sikkerheten deres.

Carrington fortsetter sine undersøkelser bak ryggen på Hendry. Han finner kroppen til en av de drepte hundene, helt tømt for blod, gjemt i drivhuset. Låsen inn til rommet er også brutt opp, og deretter reparert igjen. I håp om å komme i kontakt med tingen når den vender tilbake, ber Carrington tre av sine kollegaer om å holde vakt natten over. Selv eksperimenterer han med frø fra armen til tingen. Etter å ha gjødslet dem med blodplasma, begynner de å vokse. Ikke lenge etterpå blir likene til to forskere funnet i drivhuset, også de tappet for blod. En tredje forsker unnslipper såvidt tingen med livet i behold. Da Hendry og hans menn går for å undersøke, blir også de angrepet. De smeller igjen døren til drivhuset for å unnslippe tingen, som nå også har grodd ut en ny arm. Hendry finner også ut om Carringtons hemmelige eksperimenter og innser at tingen er en stor trussel mot menneskeheten. Carrington på sin side er full av beundring for tingen, som han anser som en overlegen livsform og insisterer på at den ikke må skades.

Like etterpå angriper tingen menneskene på nytt, og de forsøker å tenne fyr på den. Tingen ser imidlertid ikke ut til å bli alvorlig skadet av dette heller og flykter ut i snøen. Gjennom radio får Hendry ordre om å ikke skade tingen, men han akter ikke å adlyde dette. Tingen saboterer varmeanlegget på stasjonen og tvinger dermed frem en siste konfrontasjon. Hendry og hans menn lager en elektrisk felle for tingen, som de håper vil ta livet av den. Akkurat da tingen er i ferd med å gå rett i fellen kutter Carrington strømmen, og styrter frem for å snakke fornuft med den. Tingen er ikke interessert og slår ham brutalt til side. De militære får strømmen på igjen, og da tingen går rett i fellen får den kraftig støt helt til den er redusert til en askehaug. Scotty kan deretter melde om tidens historie over radio.

Rolleliste

Margaret Sheridan som Nikki Nicholson
Kenneth Tobey som kaptein Patrick Hendry
Robert Cornthwaite som dr. Arthur Carrington
Douglas Spencer som Ned «Scotty» Scott
James Young som løytnant Eddie Dykes
Dewey Martin som Crew Chief Bob
Robert Nichols som løytnant Ken «Mac» MacPherson
William Self som korporal Barnes
Eduard Franz som dr. Stern
Sally Creighton as som fru Chapman
James Arness som tingen

Produksjon

Charles Lederer baserte manuset på novellen «Who Goes There?», som var skrevet av John W. Campbell jr. og ble utgitt i 1938.^[4] Bare selve utgangspunktet for hendelsene i originalhistorien ble beholdt. Tingen ble endret fra å være en som kunne etterligne andre vesener, til å være en høyt utviklet plante. Dette bidro til at den paranoide stemningen fra novellen ble nedtonet. Flere brutale voldsscener ble også fjernet. Det hevdes ofte at Ben Hecht og William Faulkner også bidro til manuset. Et annet rykte skal ha det til at Orson Welles skrev deler av dialogen, men dette anses som lite troverdig.^[5]

Filmen var den første samproduksjonen mellom Howard Hawks' produksjonsselskap, Winchester Pictures Corporation, og RKO Pictures.^[6] Et ofte debattert tema er om Hawks også regisserte filmen, og ikke Christian Nyby. Den tidligere filmklipperen hadde jobbet med Hawks flere ganger før, men debuterte denne gangen som regissør. Ifølge enkelte personer som var tilstede under innspillingen var det derimot Hawks som hadde ansvaret for mye av den daglige regien, noe bilder fra innspillingen også kan tyde på.^[5] Hawks har stått fast på at filmen er regissert av Nyby.^[5] I et intervju med San Jose Mercury News i 1982 la imidlertid ikke Nyby skjul på at han hadde diskutert regien nøye med Hawks underveis i innspillingen.^[6] Ifølge produksjonsnotatene er scenen der tingen blir tent fyr på regissert av Hawks.^[6]

Filmens budsjett var opprinnelig på 1,3 millioner dollar, men dette økte til 1,6 millioner i løpet av produksjonen.^[5] Innspillingen startet på RKOs lydscener 25. oktober 1950.^[5] I slutten av november ble innspillingen flyttet til en ishall i Los Angeles, for å spille inn scenene der det skulle komme frostrøyk fra skuespillerne. Alaska ble vurdert som innspillingssted for scenene i snøen, men valget falt til slutt på Montana, ettersom dette var lettere tilgjengelig. I desember ble det planlagt to ukers filming i Cut Bank, men dette ble halvvert grunnet for lite snø.^[6] For å få nok film ble ytterligere scener filmet i Nord-Dakota ved hjelp av stand-ins.^[5] Scenene med den flygende tallerkenen ble spilt inn på RKO Ranch i Encino i Los Angeles. Falsk snø ble laget av herdet masonitt og salt.^[6] Det ble lånt vitenskapelig utstyr til en verdi av en halv million dollar fra California Institute of Technology til innspillingen av filmen.^[6]

I begynnelsen av april 1951 ble det tatt opphavsrett på filmen, som ble registrert som The Thing. Hawks la senere til «from another world», for å unngå at filmen ble forvekslet med sangen «The Thing» som var populær på samme tid.^[6] I åpningssekvensen vises først tittelen The Thing med stor skrift, før resten av tittelen kommer med liten skrift under. Filmen har i ettertid blitt omtalt både som The Thing og The Thing from Another World.^[6]

Mottakelse

Filmen ble godt mottatt, og regnes som en klassiker innen sin sjanger. Bosley Crowther i The New York Times lot seg imponere og konkluderte med: «Ikke siden dr. Frankenstein skapte sitt medisinske monster har science fiction vært like bra på filmlerrettet.» Han mente også at «filmen er full av uventet spenning» og roste skuespillerprestasjonene, spesielt fra Sheridan, Tobey, Martin, Nichols og Cornthwaite. Crowther mente filmen «kan passe både for voksne og barn», men at «foreldre må tenke seg om to ganger før de lar barna se den».^[7]

I 2001 ble filmen utvalgt til bevaring i National Film Registry.^[8]

Ny filmatisering i 1982

I 1982 hadde en annen filmatisering premiere, også denne med tittelen Tingen fra en annen verden. Hovedrollene ble spilt av Kurt Russell, Wilford Brimley, Keith David, Donald Moffat og Charles Hallahan. Regien var ved John Carpenter.

Filmen fra 1982 er mer tro mot originalhistorien og har beholdt uhyrets mest skremmende og karakteristiske trekk, nemlig at det er en fremmed livsform som kan infisere og overta mennesker slik at ingen lenger kan vite hvem som er menneskelig og hvem som er blitt en imitasjon.

Referanser

^ «THE THING FROM ANOTHER WORLD (X)» (engelsk). British Board of Film Classification. 2. mai 1951. Arkivert fra originalen 19. september 2016.
^ «The Thing» (engelsk). Det amerikanske filminstituttet. Arkivert fra originalen 29. juni 2016.
^ «The Top Box Office Hits of 1951». Variety (engelsk). 2. januar 1952.
^ «Screenplay info for The Thing from Another World (1951)». TCM.
^ ^a ^b ^c ^d ^e ^f «The Thing from Another World (1951) Articles». TCM.
^ ^a ^b ^c ^d ^e ^f ^g ^h «Notes for The Thing from Another World (1951)». TCM.
^ Crowther, Bosley (3. mai 1951). «THE SCREEN: TWO FILMS HAVE LOCAL PREMIERES; 'The Thing,' an Eerie Scientific Number by Howard Hawks, Opens at the Criterion 'Communist for F.B.I.' New Picture at Strand Theatre, Features Frank Lovejoy At the Criterion». The New York Times (engelsk). Arkivert fra originalen 25. mars 2016.
^ «Complete National Film Registry Listing» (engelsk). Library of Congress. Arkivert fra originalen 5. mars 2016.