Pizzicato

Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015)

Pizzicato er en metode for spille et strykeinstrument ved å «plukke på strengene» i stedet for å bruke buen. Dette produserer en helt annen lyd enn når man bruker bue, lyden blir «kortere» og mindre klangfull.

I de fleste klassiske stykker der pizzicato brukes er det bare enkelte passasjer som spilles pizzicato. Normalt brukes pekefingeren på høyre hånd (buehånden), mens utøveren samtidig holder buen mellom tommel og langfinger/ringfinger. I et partitur betegnes overgangen fra bue til pizzicato som «pizz», som oppheves av betegnelsen «arco» som indikerer at utøveren igjen skal bruke buen.

Den første kjente bruken av pizzicato i klassisk musikk er i Claudio Monteverdis «Il Combattimento di Tancredi e Clorinda» fra ca. 1638.