Maxentiusbasilikaen

GenereltStedForum Romanum, RomaByggeår308-312ArkitekturPeriodeRomerriketArkitekt?MaterialebetongBeliggenhet
Maxentiusbasilikaen
41°53′31″N 12°29′18″Ø

---

Maxentiusbasilikaen (også kjent som Basilikaen til Maxentius og Konstantin og Basilica Nova, «den nye basilika») er en antikk bygning i Forum Romanum, beliggende i Roma. Det var den største og mest imponerende bygningen i Forum, og den siste monumentale bygningen i Forum før Vestromerrikets fall på 400-tallet. Den var inndelt i et sentralt midtskip, to sideskip, og et atrium nær den opprinnelige inngangen. Høyden i den sentrale hvelvbuen hadde en maksimal høyde på 35 meter (rundt 3 og halv etasje høy) og ble støttet av korintiske søyler på 14,5 meter. Gulvet var dekket av flerfargemarmor og geometriske mønstre, tilsvarende til gulvet på Pantheon i Roma, og veggene var dekket av forgylte bronsefliser.^[1]

Historie

Byggingen begynte på nordsiden av Forum Romanum under keiser Maxentius i 308, og ble fullført av keiser Konstantin den store i 312 etter at han beseiret Maxentius i slaget ved Ponte Milvio.^[2] Byggingen begynte nær fredens tempel (Templum Pacis), som på denne tiden antagelig ble neglisjert, og tempelet til Venus og Roma (Templum Veneris et Romæ), hvis rekonstruksjon var en del av Maxentius' intervensjon. Bygningen besto av et sentral midtskip dekket av tre krysshvelv som strakte seg 39 meter over gulvet på fire høye søyler, som endte i en apsis (halvrundt utbygg med hvelving bak),^[3] i den vestlige enden. Denne inneholdt en enorm statue av Konstantin; restene av denne statuen står nå i gårdsplassen Palazzo dei Conservatori til Kapitolmuseene. Trykket sideveis fra krysshvelvene ble holdt av flankerende passasjer (sideskip) som målte 23 ganger 17 meter. Sideskipene hadde tak av semisirkulære tønnehvelv vinkelrett til midtskipet, og trange bueganger (arkader) som gikk parallelt med midtskipet under tønnehvelvene. Midtskipet selv målte 25 ganger 80 meter og skapte et gulv på 2000 m². Som de store keiserbadene, utnyttet basilikaen det store indre rommet til sin fulle emosjonelle effekt.

Langs lengden av den østlige fasaden av bygningen var en framskutt arkade, mens på sørsiden var det en framskutt portal (portiko) med fire søyler. Fargen på bygningen før den ble ødelagt var hvit.

De sørlige og sentrale seksjonene ble antagelig ødelagt av jordskjelvet i 847.^[4] I 1349 falt hvelvet til midtskipet sammen i enda et jordskjelv. Kun den ene av de åtte 20 meter høye søylene som overlevde jordskjelvet ble fjernet av pave Paul V og fraktet til plassen til kirken Santa Maria Maggiore i Roma i 1614. Alt hva som gjenstår av basilikaen i dag er den nordlige delen med dets tre tønnehvelv av betong.^[2] Taket på tønnehvelvene viser avansert vektreduserende dyktighet med dens åttekantete kassettak. Under sommer-OL 1960 ble det arrangert bryting i disse antikke omgivelsene.^[5]

I antikkens Roma var en basilika en rektangulær bygning med et stort sentralt åpen rom, og ofte en hevet apsis i den motsatte enden av inngangen. Begrepet «basilika» var allerede i førkristen tid et meget tøyelig begrep som omfattet så forskjellige bygningstyper Julius Cæsars basilika i Forum (Basilica Iulia) og Maxentiusbasilikaen, det vil si både bygninger med et skip og flere skip. Bruken av søyler peker på betegnelsen basilika som er den latinske formen av det greske basiliké, «kongelig», som egentlig er fra basiliké stoá, «kongelig søylehall». Allerede i navnet viser at romerne lånte bygningstypen fra det hellenistiske Østen.^[6] I romersk tid ble basilikaen den ledende bygningstypen for urban statsarkitektur, som sete for høye embetsfunksjoner som folketribunat og domstol.^[7] Basilikaen hadde flere funksjoner, og det kunne være, som med Maxentiusbasilikaen, fylt med tallrike statuer av guder i nisjer i veggene. Under Konstantin og hans etterfølgere ble denne bygningstypen valgt som det grunnleggende formgivningen av det større kirkebygg, antagelig for at basilikaen hadde færre hedenske assosiasjoner enn det antikke tempel,^[8] og gjorde det mulig å samle store menigheter på et sted. Som et resultat av byggeprogrammene av de senere kristne romerske keiserne ble selve begrepet basilika i stor grad synonymt med betydningen av en stor kirke eller katedral.^[9]

Byggekunst

Maxentiusbasilkaen er et underverk av romersk arkitektur og ingeniørkunst. På den tiden den ble bygget var basilika det største strukturen som ble bygget og er således et unikt bygg som tok aspekter fra både romerske bad som de typiske romerske basilikaer. På denne tiden ble det tatt i bruk de mest avanserte ingeniørteknikker kjent, inkludert nyvinninger fra Trajans marked og Diokletians termer.

Lik mange basilikaer i sin samtid som Basilica Ulpia, hadde Maxentiusbasilkaen en stor åpen plass i sitt midtskip, men i motsetningen til andre basikikaer som var støttet av søyler, var hele den sentrale bygningen reist ved hjelp av buehvelv, et langt mer felles trekk i romerske bad enn i basilikaer. En annen forskjell fra tradisjonelle basilikaer er taket på byggverket. Mens tradisjonelle basilikaer ble bygd med et flatt tak, var Maxentiusbasilkaen bygd med et sammenfoldet tak, således minsket den samlede vekten av byggverket og minsket de horisontale kreftene ved å anvende ytre buer.^[10]

Bilder

• 
  Detalj av hvelvet med kassettak
• 
  Utsyn fra Via Sacra
• 
  Utsyn fra via dei Fori Imperiali
• 
  Utsyn i Roma, akvarell av John Goldicutt, 1820

Referanser

Litteratur

• Fazio, Michael; et al. (2009): Buildings across time : an introduction to world architecture, 3. utg., Boston, Mass.: McGraw-Hill Higher Education, ISBN 007305304X
• L'Orange, H.P. (1978): Oldtidens Bygningsverden, Oslo: Dreyers Forlag, ISBN 87-567-3187-6
• Stierlin, Henri (2002): The Roman Empire: From the Etruscans to the Decline of the Roman Empire, Köln: TASCHEN, ISBN 3-8228-1778-3
• Weitzmann, Kurt, red. (1979): Age of spirituality: late antique and early Christian art, third to seventh century, no. 103, , Metropolitan Museum of Art, New York, ISBN 9780870991790

Eksterne lenker

• (en) Basilica of Maxentius – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
• A reconstruction at the Plan de Rome Arkivert 16. mars 2009 hos Wayback Machine.