Lockheed P-80 Shooting Star
| P-80 (F-80) Shooting Star | |||
|---|---|---|---|
 En rad med P-80 Shooting Star fra USAF. | |||
| Informasjon | |||
| Rolle | Jagerfly | ||
| Produsent | Lockheed | ||
| Designet av | Clarence "Kelly" Johnson | ||
| Første flyvning | 8. januar 1944 | ||
| Introdusert | 1945 | ||
| Status | Pensjonert | ||
| Brukt av | United States Air Force United States Navy | ||
| Antall produsert | 1 715 | ||
| Enhetspris | US$ 110 000 pr 1945 | ||
| Videreutviklet til | T-33 Shooting Star F-94 Starfire | ||
Lockheed P-80 Shooting Star var det første, operative, jetdrevne jagerflyet som ble tatt i bruk av USAF. Bell P-59 Airacomet var tidligere ute med jetmotor, men ble kun produsert i begrenset antall og ble aldri operativt. P-80 var også et av de første operative, jetdrevne jagerfly som hadde motorene som en del av flyskroget, noe som først ble gjort på P-59 Airacomet (andre jetjagere hadde motorene eksternt for å lette vedlikeholdet av disse tidlige turbojet-motorene), og som siden ble den normale løsningen på nesten alle jagerfly.
Spesifikasjoner (P-80A)
| Tekniske data [1] | |
|---|---|
| Mannskap | 1 |
| Lengde | 10,50 m |
| Vingespenn | 12,06 m |
| Høyde | 3,46 m |
| Vingeareal | 22,13 m² |
| Vekt (uten last) | 3 630 kg |
| Vekt (maksimalt) | 6 360 kg |
| Motor | 1 × General Electric J-33-A-11 eller -17 (1 × 17,8 kN) |
| Ytelser | |
| Maksimal hastighet | 898 km/t |
| Rekkevidde | 860 km med ekstra tanker 2 300 km |
| Marsjhøyde | 12 200 m |
| Klatrefart | 23,4 m/s |
| Bevæpning | |
| Maskingeværer | 6 × Colt-Browning M2, 12,7 mm |
Referanser
- ^ NĚMEČEK, Václav. Lockheed P-80 Shooting Star. Letectví a kosmonautika. februar 1985, kull LXI., tall 5, s. 27.
Litteratur
- VÁLKA, Zbyněk. Stíhací letadla 1939-45/USA-Japonsko. Olomouc: Votobia, 1996. 88 s. ISBN 80-7198-091-9.
Eksterne lenker
- Wings Palette-fargelegging Arkivert 1. november 2018 hos Wayback Machine.
