Jules Joseph Lefebvre

Jules Joseph Lefebvre

Født		Jules Joseph Lefebvre 14. mars 1834^[1]^[2] Tournan-en-Brie (utsagn støttet av: Fødselsregister)^[2]
Død		24. feb. 1912^[3]^[4] (77 år) rue La Bruyère (9. arrondissement, utsagn støttet av: death registry)^[5] Paris^[6]
Beskjeftigelse		Kunstmaler
Utdannet ved		École nationale supérieure des Beaux-Arts (1852–1861) French Academy in Rome (1862–1866)^[7]
Nasjonalitet		Frankrike^[6]
Gravlagt		Cimetière de Montmartre^[8]
Medlem av		Académie des beaux-arts (1891–)
Utmerkelser		Kommandør av Æreslegionen (1895) Prix de Rome (1859) Offiser av Æreslegionen (1878)^[9] Offiser av Ordre des Palmes académiques^[10] Ridder av Æreslegionen (1870)^[9]
Signatur

Jules Joseph Lefebvre på Commons

Jules Joseph Lefebvre (født 14. mars 1834 i Tournan-en-Brie i departementet Seine-et-Marne i Frankrike, død 24. februar 1912 i Paris) var en fransk maler, mest kjent som «figurmaler».

Liv og virke

Bakgrunn

Jules Joseph Lefebvre var bakersønn. Faren oppuntret hans talent og fikk ham i 1852 til å reise til Paris for å studere malerkunst. Der gikk han i ett år til undervisning hos Léon Cogniet, og fikk deretter over til den velrenommerte École nationale supérieure des beaux-arts de Paris.

Kunstner

I 1855 stilte han ut for første gang på Parisersalongen. Etter avsluttet studium i Paris reiste han til Italia, der han etter en rekke mislykkede forsøk i 1861 vant Prix de Rome med historiemaleriet La mort de Priam.

Mens han var i Roma kun han utførlig studere manierismens nalere, og i særdeleshet Andrea del Sarto, som han tok sdype inntrykk av og noen av hvis arbeider han kopierte. På denne tiden oppstod hans første aktemaleri. Han sendte i 1864 og 1866 to verker til Parisersalongens utstilling; det sistnevnte ble imidlertid svært slett mottatt av kritikerne. Da så det samme år hans foreldre og en av hans søstre døde, utløste dette en sterk depresjon i ham som endret hans liv fullstendig.

I 1891 ble han medlem av Académie des Beaux-Arts.

I perioden 1855 til 1898 skulle han stille han ut 72 portretter på Parisersalongen; flerttallet av dem var av kvinner. Blant dem som stod modell for ham han nevnes hans datter Yvonne, Napoléon Eugène Louis Bonaparte (Napoleon IV) og forfatteren Alexandre Dumas, som i 1892 kjøpte hans maleri Femme Nue for 25.000 francs.

Han var lærer ved Académie Julian i Paris. Han ble av de fleste av sine i alt ca. 1 500 studenter regnet som sympatisk og klok.

Merkeår

(1853) Student ved École des Beaux-Arts
(1859) Andrepremie Prix de Rome
(1861) La Mort de Priam vinner ham Prix de Rome
(1870) Académie Julian professor
(1870) Æreslegionen, Offiser, Kommandør fra 1898
(1874) Gullmedalje ved Pariserutstillingen, Æresmedalje 1886
(1891) Medlemskap Académie des Beaux-Arts
(1898) Prix de Rome

Utvalgte arbeider

(1861) The Death of Priam (Priams død) (Prix de Rome)
(1861) Diva Vittoria Colonna
(1863) Boy Painting a Tragic Mask (Gutt som maler en tragediemaske)
(1864) Roman Charity (Romersk velgjørenhet)
(1865) Portrait d'Antonio, modèle italien (Antonio, italiensk modell)
(1866) Cornelia, Mother of the Gracchi (Cornelia, mor til brødrene Gracchus)
(1868) Reclining Nude (Hvilende akt), Musée d'Orsay.
(1869) Le Reveil de Diane (Diana blir vekket)
(1869) Portrait of Alexandre Dumas (Alexandre Dumas)
(1870) La Vérité (Sannheten)
Girl with a Mandolin (1870s) (Pike med Mandolin
(1870) Portrait du Prince Impérial (Den keiserlige prins)
(1872) Pandora
(1872) La Cigale, National Gallery of Victoria)
(1874) Odalisque (Haremskvinne)
(1874) Slave Carrying Fruit (Slave som bærer frukt)(Gent Museum)
(1874) Portrait of Eugene Louis Napoleon Bonaparte
(1875) Chloé (Chloe), Young and Jacksons Hotel Melbourne
(1876) Maria Magdalena i graven

(1877) Pandora
(1878) Mignon Metropolitan Museum, New York.
(1878) Graziella, Metropolitan Museum, New York.
(1879) Diana
(1879) Diana overraskes (Museo Nacional de Bellas Artes, Buenos Aires)
(1880) Portrett av Julia Foster Ward
(1881) La Fiametta (1881) etter Boccaccio
(1882) Pandora (II)
(1882) Japonaise (en japanerinne)
(1883) Psyche
(1884) The Feathered Fan (Fjærviften)
(1884) Portrett av Edna Barger. Private collection
(1890) Lady Godiva
(1890) Ophelia Ophelia
(1892) A Daughter of Eve (En evadatter)
(1896) Portrait of a Lady (II)
(1898) Amor beim Schärfen seiner Pfeile (Amor skjerper sine piler)
(1901) Alexander Agassiz
(1901) Yvonne (tidligere i Musée du Luxembourg), Portrett av Lefebvres datter

Udaterte arbeider

Clemence Isaure
La Fiancée (The Fiancée)
Woman with an Orange
Nymph with morning glory flowers
Fleurs des Champs (Flora) Oil. Private
L'amour Blesse (Love Hurts)
Mediterranean Beauty
Portrait of a Lady
Portrait of a Woman
Young Woman with Morning Glories in Her Hair

Referanser

^ Léonore database, «Jules Joseph Lefebvre», Léonore LH//1546/82^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Departmental archives of Seine-et-Marne, archives-en-ligne.seine-et-marne.fr, oppført som Jules Joseph Lefebvre, folio(s) 116/384, record number 24^{[Hentet fra Wikidata]}
^ archives.paris.fr, side(r) 3^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Léonore database, dødsattest^{[Hentet fra Wikidata]}
^ side(r) 3/31, archives.paris.fr, record number 232^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Det tyske nasjonalbibliotekets katalog, GND-ID 117614734, besøkt 11. april 2024^{[Hentet fra Wikidata]}
^ AGORHA, agorha.inha.fr, besøkt 1. april 2019^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Le Figaro, gallica.bnf.fr, side(r) 3, utgitt 27. februar 1912^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Léonore database^{[Hentet fra Wikidata]}
^ referansebilde

Picture of Jules Joseph Lefebvre.jpg

^{[Hentet fra Wikidata]}