Hovedsylinder

I bilteknikk er en hovedsylinder eller giversylinder en kontrollenhet som konverterer kraft (vanligvis fra en førers fot) til hydraulisk trykk.^[1] Denne enheten driver en arbeidssylinder, også kalt slavesylinder, plassert i den andre enden av det hydrauliske bremsesystemet (bremsesylinder) og/eller hydrauliske clutchsystemet (clutchsylinder eller koblingssylinder).

Når giverstempelet beveger seg langs hovedsylinderens boring overføres denne bevegelsen gjennom hydraulikkvæsken og resulterer i en bevegelse av arbeidssylinderen. Det hydrauliske trykket som skapes ved å flytte et stempel (inne i hovedsylinderens boring) mot arbeidssylinderen komprimerer væsken jevnt-. Dersom man har forskjellig tverrsnittareal i giver- og arbeidssylinder, kan man enten forsterke kraften eller øke arbeidslengden til arbeidssylinderen sammenlignet med det som påføres hovedsylinderen. ^[2]

Bruk i kjøretøy

Hoved- og arbeidssylindere kan brukes til mye forskjellig hvor man har behov for kraftoverføring. De vanligste bruksområdene i kjøretøy er i hydrauliske bremse- og clutchsystemer.

• I bremsesystemer sitter arbeidssylindrene inni bremsekalipere og/eller trommelbremser. Disse sylindrene kan kalles hjulsylindre (for hydrauliske trommelbremsesystem) eller slavesylindre eller bremsesylindere, og de skyver bremseklossene mot en overflate som roterer med hjulet (denne overflaten er vanligvis enten en trommel eller en skive, også kjent som en rotor) inntil de stasjonære bremseklossene skaper friksjon mot den roterende overflaten (vanligvis er den roterende overflaten laget avv metall eller keramikk/karbon for å tåle varme og friksjon uten å slites raskt ned).

• I hydrauliske clutcher kalles enheten som hovedsylinderen betjener for slavesylinder. Den flytter utløserlageret inntil høyfriksjonsmaterialet på girkassens clutch løsner fra motorens svinghjul av (laget av metall eller keramikk/karbon).

For både hydrauliske bremser og clutcher kan fleksible høytrykksslanger eller ufleksible metallrør med hard vegg brukes. Til bremser kreves det minst ett kort strekke med fleksible slanger ved siden av hvert hjul slik at hjulene kan bevege seg med hjulopphenget. Det er bare noen få typer kjøretøy som ikke har bakhjulsoppheng (dragracere, gokarter og antikke biler).^[3]

Et reservoar over hver hovedsylinder forsyner hovedsylinderen med nok bremsevæske til å unngå at luft kommer inn i hovedsylinderen (også de fleste clutcher bruker bremsevæske, men den kan også bli referert til som "clutchvæske" til det formålet).

Hvert stempel i en hovedsylinder driver en bremsekrets, og for moderne lette lastebiler og personbiler er det vanligvis to bremsekretser for redundans av sikkerhetsgrunner. Dette gjøres ved å ha et diagonalt delt hydraulisk system, altså at den ene kretsen betjener venstre forbrems og høyre bakbrems, mens den andre kretsen driver betjener de to andre hjulene. Hvis det er oppstår en feil i en av bremseledningene eller kaliperpakningene skal fremdeles den andre kretsen være intakt og kunne stoppe kjøretøyet. Kretsene virker i motsatte hjørner for å unngå å destabilisere kjøretøyet, noe som ville skjedd dersom bare en aksling har bremser mens den andre akslingen ikke har noen. Med bare en krets som fungerer vil kjøretøyet ha betydelig lengre bremselengde, og må reparareres før man kjører igjen.^[4][5][6]

Når man inspiserer bremseklosser og rotorer for slitasje må sjåfører og mekanikere se etter ujevn komponentslitasje siden dette kan være et tegn på lavt trykk eller feil i en av bremsekretsene.

Se også

• Bremsevæsketrykksensor
• Lufting av bremser
• Liste over bildeler
• Pascals lov

Referanser