Himmelskönig, sei willkommen : Opprinnelse, Tematikk, Besetning, Særtrekk Wikipedia, den frie encyklopedi

Himmelskönig, sei willkommen

Himmelskönig, sei willkommen (BWV 182) er en kirkekantate av Johann Sebastian Bach.

Opprinnelse

Da Bach ble konsertmester ved hoffet i Weimar var en av hans plikter å skrive en ny kantate i måneden. Kantaten Himmelskönig sei willkommen er med stor sannsynlighet den første av disse oppdragene for Weimar. Tekstens stil peker mot Salomon Franck; på denne tiden arbeidet han hovedsakelig for Weimar-hoffet, men noe entydig belegg for at han er tekstforfatter finnes ikke. Antakelig ble kantaten uroppført i Weimar Schlosskapelle palmesøndag 25. mars 1714.

Tematikk

I tråd bestemmelsene for palmesøndag er kantatens tema Jesu inntog i Jerusalem og begynnelsen på den stille uke. Den troende kristne oppfordres til å takke for Jesu offer med å vie sitt hjerte til Guds sønn og Jesu lidelse.

Besetning

Sangsstemmer: sopran, alt, tenor, bass, unntatt sopranen har alle solo-oppgaver (resitativ, arier).
Instrumenter: blokkfløyte, fiolin, bratsj I/II, basso continuo med cello.

Særtrekk

Verket markerer begynnelsen på Bachs overgang fra det tradisjonelle kantatemønster basert på 1600-tallets koralkonsert til den moderne kantateformen hovedsakelig basert på italiensk innflytelse. Den knappe instrumenteringen med blokkfløyte og et lite ensemble er en arv fra den den gamle stilen, likeså resitativets underordnede rolle; i dette verket brukes resitativ kortvarig og bare en eneste gang i form av et bibelord. Trekk fra den nye stilen er den italiensk inspirerte ledende solofiolinen og den utpregede rollen de tre påfølgende kontemplative ariene i da capoform spiller. Bach var ennå ung, men lykkes på en imponerende måte å uttrykke tekstens mening – også enkeltord – ved hjelp av de forskjelligste musikalske virkemidler. Han brukte hovedsakelig musikalske affekt-formler som stammer fra italiensk opera. Et eksempel på dette er mollharmoniene som han bruker i sluttkoret på ordet «Leiden» (lidelse).

Et interessant trekk er at den første satsen (sonata) består av de (rytmisk endrede) første åtte tonene av koralen O Ewigkeit, du Donnerwort. Bach brukte denne koralen i flere andre verk, blant annet i kantatene BWV 20 og BWV 60, som begge bærer koralens tittel.

Litteratur

Alfred Dürr: Johann Sebastian Bach: Die Kantaten. Bärenreiter, Kassel 1999, ISBN 3-7618-1476-3
Werner Neumann: Handbuch der Kantaten J.S.Bachs, 1947, 5. Aufl. 1984, ISBN 3-7651-0054-4
Hans-Joachim Schulze: Die Bach-Kantaten: Einführungen zu sämtlichen Kantaten Johann Sebastian Bachs. Leipzig: Evangelische Verlags-Anstalt; Stuttgart: Carus-Verlag 2006 (Edition Bach-Archiv Leipzig) ISBN 3-374-02390-8 (Evang. Verl.-Anst.), ISBN 3-89948-073-2 (Carus-Verl.)
Christoph Wolff, Ton Koopman: Die Welt der Bach-Kantaten. Verlag J. B. Metzler, Stuttgart, Weimar 2006, ISBN 978-3-476-02127-4