Henrik Bull (arkitekt)

Henrik Bull
Født28. mars 1864[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Christiania
Død2. juni 1953[2][3][4][5]Rediger på Wikidata (89 år)
Oslo
BeskjeftigelseArkitekt Rediger på Wikidata
EktefelleMette Bull (1905–)
FarGeorg Andreas Bull
MorEmilie Constance Hjelm
SøskenCathrine Elisabeth Munch
NasjonalitetNorge
GravlagtVår Frelsers gravlund[6]
UtmerkelserHouens fonds diplom (1904)

Henrik Bull på Commons
Finansdepartementet
Edvard Munchs portrett av Henrik Bull fra 1939. Tilhører Munchmuseet.
Foto: Sidsel de Jong

Henrik Bull (1864–1953) var en norsk arkitekt, sønn av stadskonduktør Georg Andreas Bull og Emilie Constance født Hjelm.

Henrik Bull var blant arkitektene som var med og restaurerte Nidarosdomen. Blant hans mest kjente bygg er Nationaltheatret (ferdigstilt i 1899), Historisk museum (1902) og det nåværende Finansdepartementet (1904).

Bull var også en ledende formgiver i sin samtid. Han tegnet gjerne alt interiør til sine monumentalbygg, inklusive dørhåndtak, lamper, møbler og tepper. Det nåværende Finansdepartementet er et godt eksempel på dette. Hans formgivergjerning strakte seg imidlertid langt videre; han designet bokutstyr, korpusgjenstander i sølv og jernovner, for å nevne noe. Kunstindustrimuseet i Oslo har blant annet et salongmøblement i dragestil som Henrik Bull tegnet. Dessuten formga han sjokoladen Lohengrin for Freia sjokoladefabrikk, som ønsket et spesielt design for sjokolade til salg i Nationaltheaterets foajé.

I perioden 1912–1934 var Henrik Bull direktør for Statens håndverks- og kunstindustriskole.

Bygninger

Bull tegnet blant annet følgende bygninger i Oslo (i kronologisk rekkefølge etter oppføringsår):

For Regjeringsbygningen fikk han utmerkelsen Houens fonds diplom.

Sjokoladen «Lohengrin»

Det var Henrik Bull som ga sjokoladen Lohengrin dens særegne utforming.[8] Sjokoladefabrikanten Freia hadde i 1911 fått enerett på sjokoladesalg i det nye Nationaltheatret i Oslo. For å gi det nye produktet et visuelt særpreg, ba de arkitekten som hadde tegnet teateret om å designe sjokoladen og innpakningen.[8]

Bildegalleri

  • Paulus kirke på Grünerløkka i Oslo var den første bygningen som ble bygget etter Henrik Bulls tegninger. Kirken stod ferdig i . Foto: Tore Sætre
    Paulus kirke på Grünerløkka i Oslo var den første bygningen som ble bygget etter Henrik Bulls tegninger. Kirken stod ferdig i .
    Foto: Tore Sætre
  • Historisk Museum på adressen Frederiks gate 2, Oslo, er en bygning i utpreget jugendstil. Den ble påbegynt av Karl August Henriksen og fullført av Henrik Bull i 1902, og museet åpnet dørene for publikum i 1904. Hoveddøren har relieffer tegnet av Henrik Bull. Bull tegnet også interiørdetaljer som dørhåndtak, tak- og vegglamper og utstillingsmontere. Foto: Wolfmann
    Historisk Museum på adressen Frederiks gate 2, Oslo, er en bygning i utpreget jugendstil. Den ble påbegynt av Karl August Henriksen og fullført av Henrik Bull i 1902, og museet åpnet dørene for publikum i 1904. Hoveddøren har relieffer tegnet av Henrik Bull. Bull tegnet også interiørdetaljer som dørhåndtak, tak- og vegglamper og utstillingsmontere.
    Foto: Wolfmann
  • Inngangspartiet på Historisk Museum. Foto: Bjoertvedt
    Inngangspartiet på Historisk Museum.
    Foto: Bjoertvedt
  • Hovedinngangen til bygget i Akersgata 40 som Henrik Bull tegnet som Norges regjeringsbygning, men som i en årrekke har huset Finansdepartementet. Foto: Helge Høifødt
    Hovedinngangen til bygget i Akersgata 40 som Henrik Bull tegnet som Norges regjeringsbygning, men som i en årrekke har huset Finansdepartementet.
    Foto: Helge Høifødt
  • Nationaltheatrets bakre inngang benyttes ikke av publikum, men er rikt utsmykket. Foto: Bjørn Erik Pedersen (2011)
    Nationaltheatrets bakre inngang benyttes ikke av publikum, men er rikt utsmykket.
    Foto: Bjørn Erik Pedersen (2011)
  • Nationaltheatrets hovedinngang. Foto: Mahlum
    Nationaltheatrets hovedinngang.
    Foto: Mahlum
  • Nationaltheatret sett fra siden. Foto: Holger Uwe Schmidt (juli 2023)
    Nationaltheatret sett fra siden.
    Foto: Holger Uwe Schmidt (juli 2023)

Litteratur

Referanser

  1. ^ Artists of the World Online, AKL Online kunstner-ID 10146249[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Bull, Henrik[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id bull-henrik, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Norsk kunstnerleksikon, Norsk kunstnerleksikon ID Henrik_Bull, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ KulturNav, KulturNav-ID 18f4a99c-9050-4244-9a5d-7068cf7bab27, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Begravde i Oslo, www.begravdeioslo.no, besøkt 4. august 2017[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Jo Sellæg (rådgiver i bygningsvern) (23. januar 2014). «DRAMMEN KOMMUNE Kulturminnevurdering for område: Sentrum» (PDF). Drammen kommune. Arkivert fra originalen (PDF) 19. februar 2017. Besøkt 18. februar 2017. «Adresse: Tollbugata 97 / Gnr.: 111 / Bnr.: 635 / Betegnelse: Lunds hus / Bygningsnr.: 158459183 / Opprinnelig formål: bolig / Sd 183 1870 R H H H M H H S H M S A / Byggherre: Kjerulf, sagbrukseier / Tilleggsopplysninger og kommentarer: Luksusutgave av "Drammenshus". Sjeldent vakre/dekorerte interiører i 4 stuer. Port, inngangsparti mot vest og spisestue v/ark H Bull for ordfører Lund ca. 1905.» 
  8. ^ a b Bjørn Vidar Johansen (20. februar 2019). «Lohengrin: Et tapt kulturminne?». Besøkt 14. juli 2023. «Landets eneste universitetsarkitekttegnede sjokolade, Lohengrin, tas ut av produksjon. Arkitekten bak Historisk museum, Henrik Bull, kunne også formgi søte gleder. I 108 år har smaken, formen og minnene bundet generasjonene sammen. Massiv Facebook-mobilisering, mediaomtale og underskriftskampanje for å bevare Lohengrin viser stort engasjement.» 

Eksterne lenker

  • Verk av Henrik Bull på nasjonalmuseet.no
  • Lengre biografi med bilder av verk
  • Arc! Arkitekter: Henrik Bull (1864–1953)
  • Henrik Bull i Norsk kunstnerleksikon
  • Henrik Bull – utdypning – 1 (NBL-artikkel)
Oppslagsverk/autoritetsdata
Store norske leksikon · Norsk biografisk leksikon · Norsk biografisk leksikon · Norsk kunstnerleksikon · Store Danske Encyklopædi · Brockhaus Enzyklopädie · Nationalencyklopedin · Historisk befolkningsregister · BIBSYS · Geni · WikiTree · VIAF · GND · LCCN · ISNI · BNF · BNF (data) · SUDOC · ULAN · KulturNav