Bambus

Bambus
Bambusskog i Kyoto i Japan
Nomenklatur
Bambusoideae Luerss.
Populærnavn
bambus
Klassifikasjon
Rike		planter
Gruppe		karplanter
Gruppe		blomsterplanter
Gruppe		enfrøbladete planter
Gruppe		commelinider
Orden		grasordenen
Familie		grasfamilien
Økologi
Antall arter:		1439^[1]
Habitat:		skog
Utbredelse:		kosmopolitisk i tropiske til varmt tempererte strøk
Inndelt i
Arundinarieae Bambuseae Olyreae

Bambus (Bambusoideae) er en underfamilie i grasfamilien. Den omfatter mer enn 1 400 arter i 116 slekter.^[1] De fleste artene vokser i Asia, Mellom-Amerika og Sør-Amerika, og noen arter i deler av Afrika og Australia.^[2]

Beskrivelse

Bambus har som andre enfrøbladete planter stengel uten sekundærvev. Det innebærer at vekstlaget som de fleste trær og busker har mellom barken og veden, mangler. Hos mange av artene består stengelen av hule rør, atskilt av tette internodier. Blomstringen skjer synkronisert med mange års mellomrom, og noen arter kan vokse opptil 90 centimeter om dagen.^[3] Stammene skyter opp fra krypende jordstengler.^[2] De mest artsrike slektene av bambus er Arundinaria, Bambusa, Chusquea, Dendrocalamus og Phyllostachys, men omkring 100 slekter regnes som bambus avhengig av hvilken systematikk man velger som utgangspunkt.^[1]^[2]

Navn

Ordet tilsvarer det tyske ordet bambus som kommer gjennom det nederlandske bamboes, fra malayisk bambu. Det er mulig at det igjen er et låneord fra enda et annet språk.^[4]

Utbredelse

Underfamilien Bambusoideae er utbredt over hele verden mellom breddegradene 45° nord og 47° sør, og kan vokse fra havnivå til omkring 4 300 meters høyde. De mangler likevel helt i Europa og i de store ørkenområdene. Det skilles mellom vedaktige bambuser som vokser i tempererte områder (Arnundinarieae), tropiske vedaktige bambuser (Bambuseae) og urteaktige bambuser (Olyreae).^[1]

Bruk

Brennstoff

Bambuskull er en type trekull laget av forskjellige typer bambus. Bambuskull lages normalt av stengler eller avfall fra modne bambusplanter og brennes i ovner med temperaturer fra 600 til 1200 ° C. Dette er spesielt porøst trekull, noe som gjør det nyttig i produksjon av aktivert karbon.^[5]

Bambuskull har en lang historie med bruk i Kina, med dokumenter som dateres tilbake til 1486 under Ming-dynastiet i Chuzhou. Det er også nevnt i Qing-dynastiet, under herskere som Kangxi, Qianlong og Guangxu.^[6]

Kulinarisk

Skuddene på de fleste arter er spiselige rå eller kokte, med den harde skallet fjernet.^[7]^[8] Matlaging fjerner en mild bitterhet. Skuddene brukes i mange asiatiske retter^[9] og supper, og selges i supermarkeder i forskjellige skårne former, både ferske og hermetiske.

Gjærede bambuskudd er en viktig ingrediens i himalayansk mat. I Assam, India, for eksempel, blir det kalt khorisa. I Nepal er en populær godbit utenfor etniske grenser laget av bambus skudd, gjæret med gurkemeie og olje, og tilberedt med poteter i en rett som vanligvis serveres med ris (alu tama^[10] (आ ल त मा) på nepali).

Tekstil

Siden bambusfibre er veldig korte (mindre enn 3 mm eller 1/8 tommer), blir de vanligvis ikke spunnet til garn ved naturlige metoder. I den vanlige prosessen for å produsere tekstiler merket som laget av bambus, brukes bare viskose laget av fibrene med intens bruk av kjemikalier.^[11]^[12]^[13] For å oppnå dette, blir fibrene spaltet med kjemikalier og ekstrudert gjennom mekaniske filiere; Kjemikaliene inkluderer lut, karbon

Referanser

^ ^a ^b ^c ^d Bamboo Phylogeny Group. «An Updated Tribal and Subtribal Classification of the Bamboos (Poaceae: Bambusoideae)» (PDF). Bamboo Science and Culture: The Journal of the American Bamboo Society. American Bamboo Society.
^ ^a ^b ^c Sunding , Per. «bambus». Store norske leksikon på snl.no. Besøkt 29. mai 2021.
^ «Bambus i Botanisk og plantefysiologisk leksikon». Institutt for biovitenskap. Besøkt 29. mai 2021.
^ Tor Guttu (red.). «Bambus i Det Norske Akademis ordbok». Oslo: Det Norske Akademi for Språk og Litteratur. Besøkt 29. mai 2021.
^ «Effects of Carbonization Parameters of Moso-Bamboo-Based Porous Charcoal on Capturing Carbon Dioxide». www.ncbi.nlm.nih.gov. Besøkt 3. juli 2024.
^ «Air resource management : what we have been doing». www.biodiversitylibrary.org. Besøkt 3. juli 2024.
^ «How to Grow Edible Bamboo Shoots». modernfarmer.com. Besøkt 3. juli 2024.
^ «Bamboo Shoots». www.vahrehvah.com. Besøkt 3. juli 2024.
^ «Bamboo: An Ancient Natural Supplement Introduction». www.herbalgoodnessco.com. Besøkt 3. juli 2024.
^ «Alu tama». www.tasteatlas.com. Besøkt 3. juli 2024.
^ «Is Bamboo Eco Friendly & Sustainable For Fibres, Fabric & Textiles?». bettermeetsreality.com. Besøkt 3. juli 2024.
^ «The Truth About Bamboo Fabric You Need To Know». www.panaprium.com. Besøkt 3. juli 2024.
^ «Bamboo Textiles And Fabrics: What You Need To Know Before Buying». www.guaduabamboo.com. Besøkt 3. juli 2024.