Antonio Bertali
| Antonio Bertali | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | mars 1605[1] Verona | ||
| Død | 17. apr. 1669[2][3][4] Wien | ||
| Beskjeftigelse | Komponist | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Republikken Venezia | ||
| Periode | Barokkmusikk | ||
| Musikalsk karriere | |||
| Sjanger | Opera | ||
| Instrument | Fiolin | ||
Antonio Bertali på Commons | |||
Antonio Bertali (1605–1669) var en italiensk-østerriksk komponist og fiolinist.
Liv og virke
Bertali studerte til den katolske kirkes lavere ordinasjoner ved akolyttskolen i Verona. Den musikalske utdannelsen fikk han av domkapellmester Stefano Bernardi og av en fiolinist ved navn Francesco Lauro.
Bertali spilte i Veronas Accademie Filarmonica allerede fra han var 15 år og fikk fast ansettelse fra begynnelsen 1624. April samme år gikk han inn i keiserens hoffkapell i Wien. I 1649 etterfulgte han Giovanni Valentini som kapellmester ved hoffet.
Verk
Bertali komponerte operaer, oratorier og instrumentalmusikk i norditaliensk stil og bidro sterkt til å etablere den italienske opera seria-tradisjonen i Wien.
Omtrent halvparten av Bertalis omfangsrike produksjon er tapt. I Wiener Hofbibliothek og biblioteket i Stift Kremsmünster oppbevares en mengde autografer og kopier ført i pennen av Bertalis samtidige Pavel Josef Vejvanovský.
Vokal
- Verdslige og kirkelige kantater og motetter, bl.a. Donna real (1631) skrevet til bryllupet til den framtidige keiser med den spanske infanta.
- Missa Ratisbonensis (1636)
- Lamento della regina d'Inghiterra
- Requiem pro Ferdinando II (1637)
- Mer enn 50 Introitus
Opera
- L'inganno d'amore; 1653 Regensburg
- Theti favola dramatica; 13. juli 1656 Wien
- Il re Gilidoro favola; 19. februar 1659 Wien
- La magia delusa; 4. juni 1660
- Gli amori d'Apollo con Clizia; 1. mars 1661 Wien
- Il Ciro crescente 3 Intermezzi zu Il pastor fido; 14. juni 1661 i parken til Schloss Laxenburg
- La Zenobia di Radamisto; 18. nov. 1662
- L'Alcindo; 20. april 1665 Wien
- La contesa dell'aria e dell'acqua festa a cavallo; 24. januar 1667 Wien
Instrumental
- Sonata Leopoldus I.
- Tausend Gülden Sonate
- Ciaconna i c-dur for fiolin og B.C.
Såvel som utallige andre sonater og suiter a 3, 4, 5, 6.
Referanser
- ^ Autorités BnF, BNF-ID 139388555, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ International Music Score Library Project, IMSLP-identifikator Category:Bertali,_Antonio, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6f76nds, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
Kilder
- (de) Georg Reichert: «Bertali, Antonio.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 2, Duncker & Humblot, Berlin 1955, ISBN 3-428-00183-4, s. 148 f. (digitalisering).
Eksterne lenker
- Antonio Bertali, hoasm.org
- Omfangsrik liste av Bertalis' verk
- NWO VENI-Prosjekt om Bertalis kirkemusikk
- Sammenfatning av Tassilo Erhardts forskningsprosjekt over Bertalis kirkemusikk[død lenke] (engelsk)
- (en) Fritt tilgjengelige noter av Antonio Bertali i International Music Score Library Project
